LYRIC

Det er en lang dags ferde mot natt
Jeg kjenner at
Dagen setter meg på prøve
Så jeg føler meg matt
Jeg føler meg slapp
Men brisen gjennom mørket gjøare meg levende
Vi danser I vinden
For varmen er kvelende
Perleporten er lukket
Lyset er slukket
Vi kaster alle hemninger
Som nåare vi har drukket
Blodåren er truffet
Det surrer og jeg føler meg stukket
Nå blir det stille fram til dagen har sprukket.

Det er en lang dags ferd mot natt
Jeg sitter stille
Jeg prøver det jeg kan
Å stenge sinnet inne
Jeg er stille
Som I graven
I en dyp katakombe
Men så skjer det noe
Som fåare meg til sprenge som en bombe
Hele rommet rundt meg ekspolderer
Jeg ser sannheten tar bolig I de sykeste ideer
Forlanger koridorer, blir mer enn metaforer
Jeg kreperer men som sagt da at
Jeg fortsatt har en tro på at jeg lever

Det er en lang dags ferd mot natt
Alt er svart og setter sinnet mitt I kok
Jeg drikker meg til mot
For å prøve å besvime
For å prøve å dåne
For å prøve meg og sjekke ut hvor mye jeg kan tåle
Jeg plager meg og piner meg og stikker meg til blods
Jeg må komme meg I sikkerhet
Jeg stikker av til fots
For jeg sitter I en snar
Mellom virkelighet som var
Nok en natt på hospital er nok mer enn jeg kan klare.

Jeg vil ha, men jeg fåare ikke
Du prøver, men forståare ikke
Tiden løper fra oss
Jeg vil sloss, men du slåare ikke
Du bynner, lukker øya
Nåare jeg stivner og blir svæare
For begjæare pusser opp I en hver
Og det er som om jeg flyter
Det føles som jeg driver
Men synker man til bunns nåare vannet stiger
Gal kan man si, men nok en gang gåare jeg forbi
Et åpent binderi I en sovesal på Bjølsen Hospital

Added by

Admin

SHARE

Your email address will not be published. Required fields are marked *

ADVERTISEMENT