LYRIC

Nåare mørke no har sænka sæ,
Gåare æ stillt igjennom rommet.
Å følelsan dæm slit I'mæ,
Ka vil fremtida gi?

Å den arven vi har gitt dæ,
Kainn væare tung å ta me sæ.
Vil du spørr oss, vil du last oss?
Vil du kaill det førr et svik?

Sola som gikk ned I kveld,
Ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
Myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.
Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.

Nåare sola jage natta bort,
Så kryp du godt innte mæ.
Å gjømte de tunge tankan,
Dæm æ hadd I gåare.
I liv og latter spøare du mæ,
Om rægne og om sola.
Å svaran som æ gir dæ e it jdæm æ hadd I gåare.

Å sola som gikk ned I kveld,
Ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
Myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.
Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.

Å sola som gikk ned I kveld,
Ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
Myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.
Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.

Sola som gikk ned I kveld,
Ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
Myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.
Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.

Added by

Admin

SHARE

Your email address will not be published. Required fields are marked *

ADVERTISEMENT