I morket lyste en ensom flamme
I kulda varmet ett ensomt bal
Fibul-thul vinteren
Viste ingen nade
For verken gud eller beist.

Jorda skjalv med voldsomme rykk
Fra hulene kom frem
Udyr som engang la I lenker.
I ost og I vest,
I nord og I sor,
Reiste seg horder og fiender.

Hver einherjer la stille og ventet
Pa gull-hanens sang
Som om morgenen ville vekke alle
De som I slaget skulle do grusomt.
Slaget som var sl*tten,
Ragnarok.

Denne natten var dommedagsnatten,
Den siste natten de stolte guder
Og de faele beist
I dette liv sklle se.
Morgenen var dommedag.

Under en bleiksvart himmel
I sno og storm
Ventet de pa doden roligt og uten forakt
Man lever mest I sine siste timer.
… Skjebnen kan ikke ednres.

Den ensomme flammen I morket
Og det ensomme balet
Sa mer liv I de siste timer
Enn verden har sett I all tid